Blåbær har blitt en fast bestanddel av handlekurver og et hyppig samtaleemne på sosiale medier, hvor de noen ganger blir omtalt som å ha nærmest mirakuløse effekter. Den vitenskapelige virkeligheten er mer nyansert : det finnes lovende forskning, men også små utvalg, foreløpige resultater og forbehold om hvordan dataene skal tolkes.
De siste ukene har det dukket opp flere nyhetsartikler om denne frukten. På den ene siden nye studier av atletisk ytelse og kardiometabolsk helse ; på den andre siden en gjennomgang som oppfordrer til forsiktighet med fermenterte blåbær; og videre en tilbakekalling av frosne blåbær i USA på grunn av et E. coli-utbrudd. Alt dette tegner et bilde der det er viktig å skille mellom hva som er bevist og hva som fortsatt høres ut som et løfte.
Sportsprestasjoner: en iøynefallende statistikk, men med liten skrift
En studie har fått oppmerksomhet for resultatene sine: løpere som tok et blåbærtilskudd i en uke fullførte en 22,2 kilometer lang prøvetur 4,2 % raskere enn de som tok placebo. Den gjennomsnittlige forskjellen oversteg syv minutter, med en tid på 2:37:05 sammenlignet med 2:44:30.
Studien var imidlertid svært liten: bare ni fjellløpere , og den ble finansiert av American Blueberry Council. Deltakerne fullførte to tidstest med 21 dagers mellomrom, og før hvert test brukte de en uke på å innta enten blåbærpulver eller en placebo. Dosen tilsvarte omtrent tre kopper ferske blåbær per dag.
Forfatterne observerte en lavere hvilepuls og mindre tretthet, selv om ikke alle variablene som ble analysert viste signifikante forskjeller. De antyder at forklaringen ligger i forbindelser som finnes i blåbær, som undersøkes for sitt potensial til å redusere oksidativt stress og betennelse fra langvarig trening, og for å fremme nitrogenoksidproduksjon og muskelblodstrøm. Med bare ni deltakere ville det være en overdrivelse å snakke om «blåbærdoping».
Hjerne og hjerte: hva som har blitt studert og hva som fortsatt er åpent for diskusjon
Kardiolog Aurelio Rojas har hevdet at denne frukten skiller seg ut for sitt potensial til å beskytte hjernen og hjertet . Ifølge hans tolkning øker den cerebral blodstrøm i områder knyttet til hukommelse og oppmerksomhet, som prefrontal cortex og hippocampus, og han siterte en studie publisert i Nutritional Neuroscience som viser målbare forbedringer etter 12 uker.
Hun nevnte også en Harvard-studie av over 16 000 kvinner der regelmessig inntak var assosiert med forbedret hukommelse og hjernehelse, og forsinket kognitiv nedgang med opptil to og et halvt år. Når det gjelder blodtrykk, uttalte hun at flere kontrollerte studier har observert reduksjoner på mellom 4 og 6 millimeter kvikksølv i systolisk blodtrykk, et tall hun anså som signifikant for kardiovaskulær risiko.
Bevisene er imidlertid ikke ensartede. En gjennomgang av 12 kliniske studier utført over 24 år i fire land på ville blåbær fant gunstige resultater for noen kardiometabolske indikatorer, som blodtrykk, blodlipider og glukose, men forfatterne understreket at disse resultatene ikke er avgjørende. De etterlyser mer forskning for å forstå hvorfor responsene varierer avhengig av individet, mengden som konsumeres eller formen blåbærene konsumeres i.
Vill, frossen og fermentert: forskjeller verdt å forstå
Ville varianter er vanligvis mindre enn kultiverte. Denne egenskapen betyr at de har mer skall i forhold til hverandre og, i volum, mer fiber og antocyaniner, pigmentene som gir dem den blå fargen. Løselig fiber kan danne et tykt stoff under fordøyelsen og tjene som mat for tarmmikroorganismer. Det faktum at ville varianter har en høyere konsentrasjon av visse komponenter betyr ikke at kultiverte varianter mangler næringsverdi.
Frosne blåbær er først og fremst et praktisk valg: de fryses når de er mest modne, noe som bidrar til å bevare fiber, antocyaniner og antioksidanter lenger og reduserer risikoen for at de blir ødelagt før konsum. Det finnes ingen bevis for at de gir noen klinisk fordel i forhold til ferske blåbær alene.
Tilfellet med fermenterte blåbær er annerledes. Selv om de ofte omtales på sosiale medier som å ha direkte forbedringer i tarmhelsen, er det fortsatt ikke tilstrekkelig bevis for å støtte denne påstanden hos mennesker . Gjennomgangen nevner innledende dyrestudier på glukose- og karbohydratfordøyelse, men dette tillater ikke konklusjoner om at det samme vil skje hos mennesker eller at de er bedre enn konvensjonelle blåbær. Fermentering ser heller ikke ut til å være et krav for de potensielle effektene av ville blåbær.
En sikkerhetsadvarsel: frosne blåbær tilbakekalt i USA
Ved siden av ernæringsstudier har en helseadvarsel tjent som en påminnelse om at mattrygghet ikke avhenger av fruktens egenskaper. En familie i Florida har saksøkt Publix og distributøren Quirch Foods, og hevder at en kvinne døde og sønnen hennes ble innlagt på sykehus etter å ha spist frosne blåbær fra GreenWise Organic. Søksmålet hevder at produktet var defekt og forurenset, selv om disse påstandene ikke utgjør en rettsavgjørelse eller offisiell avgjørelse.
Føderale myndigheter bekreftet at frosne økologiske blåbær levert av Frutas y Hortalizas del Sur SA i Chile var knyttet til et utbrudd av E. coli O145 i flere stater. CDC rapporterte 17 tilfeller i to stater, seks sykehusinnleggelser og ingen offisielt rapporterte dødsfall i sin endelige oppdatering 21. september. Sykdommene begynte mellom 11. mai og 2. august.
Publix tilbakekalte først ett parti 3. juli, og utvidet deretter tilbakekallingen av frosne blåbær til alle partier av GreenWise økologiske hele blåbær og hele blandede bær i pakker på 10 og 48 unser distribuert i Florida, Alabama, Georgia, Kentucky, Nord-Carolina, Sør-Carolina, Tennessee og Virginia. Tilbakekallingen ble klassifisert som en klasse I-handling på grunn av en potensiell helserisiko. Senere ble tilbakekallingen utvidet til et parti av Great Value Organic Triple Berry Blend solgt hos Walmart i 26 stater og Puerto Rico.
Bildet av blåbær er derfor langt fra svart-hvitt. Det finnes interessante tegn angående ytelse, hukommelse og kardiovaskulær helse, men mange kommer fra små, industrifinansierte studier eller med resultater som forskerne selv anser som foreløpige. Ville varianter og frosne blåbær har spesifikke fordeler når det gjelder sammensetning og konservering, mens fermenterte blåbær fortsatt trenger menneskelige forsøk. Og som den amerikanske tilbakekallingen viser, er ingen frukt, uansett hvor sunn den kan virke, risikofri hvis mattrygghetskjeden svikter.
