Men det er ikke bare gode nyheter. Selv om vitenskapelige bevis støtter fordelene, er den faktiske etterlevelsen i Spania, spesielt blant unge, langt fra ideell . Flere studier advarer om at barn og ungdom har forlatt dette tradisjonelle spisemønsteret, noe som kan kompromittere deres fremtidige helse. Spørsmålet er: hva gjør vi galt?
Vitenskapelige bevis støtter fordelene
Studien utført av det autonome universitetet i Madrid (UAM) og IMDEA Nutrition fulgte 84 293 deltakere fra UK Biobank-kohorten i over elleve år. Forskerne brukte fire internasjonalt anerkjente kostholdsindekser, inkludert den alternative middelhavsdietten (Amed)-indeksen. I løpet av oppfølgingsperioden utviklet 22 723 personer minst én kronisk sykdom, og 4.368 utviklet multimorbiditet, som betyr at de hadde flere samtidige helsetilstander.
Resultatene var overbevisende: de som fulgte middelhavskosten i større grad hadde 6 % til 8 % lavere risiko for å utvikle sin første kroniske sykdom sammenlignet med de som fulgte dietten i mindre grad. Dessuten, blant de som allerede led av flere sykdommer, var høy etterlevelse assosiert med en reduksjon i risikoen for død på 20 % til 29 %. Selv de som aldri ble syke hadde 28 % lavere risiko for å dø i løpet av studien.
Det mest slående er at disse fordelene ikke er begrenset til én enkelt lidelse. Middelhavskostholdet ser ut til å påvirke hele helseforløpet , og bremser overgangen fra en sunn tilstand til akkumulering av sykdommer og død. Forfatterne understreker at effekten er spesielt uttalt hos de over 60 år, men den observeres også hos yngre voksne, spesielt når flere helsetilstander allerede er til stede.
Tilslutning i Spania, en uferdig oppgave
Selv om studier bekrefter fordelene, er data om implementeringen i Spania ikke oppmuntrende. En systematisk gjennomgang analyserte tusenvis av unge spanjoler og avslørte at bare 38 % viste høy etterlevelse av middelhavskosten , mens 51 % var på et mellomnivå. Enda verre er det at forskere oppdaget en nedgang i høy etterlevelse de siste årene.
Denne forsømmelsen har konsekvenser. Farmasøyten og vitenskapsformidleren Sento Segarra oppsummerer det tydelig: «Vi er veldig langt unna middelhavskosten. Bestemoren min spiste det sannsynligvis på begynnelsen av forrige århundre.» Gryteretter, fisk og grønnsaker har blitt erstattet av ferdiglagde og ultrabearbeidede produkter , som tar opp mer og mer plass i handlekurvene våre. Det handler ikke om å bokstavelig talt gjenskape kostholdet fra for hundre år siden, men om å gjenopprette grunnlaget for fersk og minimalt bearbeidet mat.
Mer enn en matliste
Middelhavsdietten er ikke en rigid meny eller en magisk formel. Det er et kostholdsmønster der frukt, grønnsaker, belgfrukter, fullkorn og nøtter står i sentrum , med extra virgin olivenolje som hovedkilde til fett. Fisk spises ofte, mens rødt kjøtt og søtsaker bare dukker opp av og til. Men nøkkelen er ikke bare hva du spiser, men hvordan du spiser det: å sitte ved bordet, lage mat hjemme og dele måltider.
Dr. Dolores Corella, en pioner innen nutrigenomikk, beklager at «vi var i et land med et perfekt tradisjonelt middelhavskosthold, som eldre fortsatt fulgte, og til tross for at vi har denne skatten, som vi vet er det sunneste kostholdet i dag, mister vi den.» Den stigende prisen på fersk mat og mangelen på tid til å lage mat presser folk til å velge ferdigretter , som ofte er billigere, men næringsfattige.
Å vende tilbake til denne livsstilen krever ikke store gester, men heller hverdagslige valg. En salat, linser, en tallerken med brun ris med grønnsaker eller grillet fisk er alle alternativer som passer perfekt inn i middelhavskosten. Det er også viktig å være oppmerksom på etikettene på pakkede produkter og prioritere de med mindre tilsatt sukker og mindre mettet fett.
Fordelene ved å gå tilbake til dette mønsteret strekker seg utover kardiovaskulær forebygging. Et godt kosthold kan forsinke skrøpelighet hos eldre voksne , noe som er vist i en studie fra det autonome universitetet i Madrid (UAM) med 1.880 voksne i alderen 60 år og eldre. De som fulgte en middelhavslivsstil som helhet, inkludert fysisk aktivitet og sosialt liv, utviklet skrøpelighetssyndrom sjeldnere.
Kort sagt, middelhavsdietten er fortsatt en vitenskapelig referanse, men den må settes ut i livet. Det er ikke nok å bare anerkjenne den som en del av vår arv; vi må spise den hver dag . Og for å gjøre det, er det lurt å gå tilbake til å kjøpe sesongbaserte råvarer, lage mat sakte og dele måltider sammen. Vår langsiktige helse vil takke oss for det.
